0630. Alarmen ringer. En god natt er lagt bak meg. Med (store) lille i senga som familiens eneste midtpunkt en siste natt. I dag ble jeg nemlig satt i gang. Samme regla som sist gang. Ballongkateteret ble plassert litt over ni i dag tidlig og vi venter enda på at det skal falle ut.
Ventetiden. Så langtekkelig men så koselig.
Av sykehusets mange rom ligger vi på pasientrom oppe ved barsel. Lurer på om det er det samme rommet vi hadde for 4 år siden. En ubestemmelig gulfarge preger strie tapeten og jeg kan ikke la hver å legge merke til belegget på gulvet som er dratt opp etter veggene. Likevel koser jeg meg. Om kapp med murringene kommer det hysteriske latterkramper som følge av nok en episode av side om side. Latterkrampene ender fort opp i tårer preget av litt for mange følelser på litt for kort tid. Gleder meg så innmari masse til å møte han. Å ligge her og kjenne på smertene som tidvis kommer og går får det til å gå litt mer opp for meg. Det er så fint det. Endelig skal vi få møte deg <3
Før jeg logger av ville jeg bare ønske dere en fantastisk torsdag videre. Også mååå jeg bare vise dere disse nydelige bleiebuksene som ble med meg på sykehuset i dag. Mamma møtte oss i døra i det vi leverte Celine fra oss og ga med meg en hel pose full av hjemmestrikket babytøy, som er det vakreste jeg vet om 😀
Bleiebuksene vet jeg allerede kommer til å bli godt brukt for ingenting er bedre enn en body, strømpebukse og en snerten bleiebukse på utsiden i spedbarnstiden <3
No Comments