Tiden flyr så fort og i fare for å repetere meg selv, hvor blir den av? Vi har opplevd så mye på et år Ulrik og jeg ville ikke vært foruten noe av det. Jeg elsker deg himmelhøyt og gleder meg til resten av livet både sammen og ved siden av deg. Du er sta, morsom, selvgående, oppmerksom, snill, utrolig blid og litt uheldig. Du slår deg der du kan, har feber annenhver uke men likevel smiler du som en sol fra morgen til kveld. At jeg er velsignet med to friske, nydelige barn er det jeg er aller mest takknemlig for i hele verden.
Snakker om feber.. selv om Ulriken fylte år sist søndag feiret vi han i går. Lille stjerna vår ble selvsagt syk fredag kveld og lå både lørdag og søndag med 40 i feber og et enormt ubehag i kroppen. Stakars lille. Heldigvis er han så liten enda at han ikke skjønner forskjell på bursdag og hverdag. Hadde det vært Celine hadde hun blitt totalt knust for bursdag er det største i livet for henne, akkurat nå, hehe.
Uansett, feiring ble det og utover ettermiddagen kviknet han faktisk til. Vi rundet av det hele på kveldstid med halve Johansen-klanen (som vi kaller oss) med grillings, vin og supergod stemning. Det her har vært den aller beste pinsen noensinne kjenner jeg. Det var så utrolig nødvendig med et pust i bakken nå. En pause, opplading. I morgen er jeg nemlig mer en klar for å sparke i gang uken sammen med min kjære kollega ♥ Nyt kvelden, vi skrives i morgen.
No Comments