Har helgen vært fin? Jeg hater å beklage meg for at jeg ikke har blogget, for det er jo ikke en plikt men en hobby jeg elsker. En pådriver av energi og glede og et sted å dele tanker og inspirasjon. Likevel blir jeg ofte litt skuffet over meg selv når jeg ikke får gjort det jeg egentlig hadde planlagt.
De siste ukene, eller månedene, har vært hektiske. Ikke praktisk talt, men i hodet mitt. Et fargerikt sirkus som aldri tar stopp. Helt ærlig? Jeg har det så bra, egentlig helt fantastisk. Jeg er så uendelig heldig som har en jobb, verdens beste venner, en fantastisk familie, en håndfull brødre som alltid er der for meg og verdens beste ektemann og datter.
Sånn helt på innsiden er det likevel dager som er tøffere enn andre. Det året her har vært så uendelig langt. Jeg var så inderlig sliten 20 mai, av ulike grunner. Så sliten at jeg dro til legen med et rop om hjelp. Der fikk jeg kontrabeskjeden om at noe var galt med babyen min. Siden jeg mistet lille i magen i mai har ikke ting blitt noe bedre. Energien har verken kommet tilbake eller blitt mer borte. Lenge var jeg på stedet hvil. Jeg har aldri følt meg så monoton. Ansiktet mitt har forandret seg. Det er ikke lenger lysende, men flatt. På lik linje med humøret, stemmen og latteren. Likevel hender det at jeg ler på ordentlig. Når Celine gjør en av sine underlige påfunn, en av bestejentene sier noe hysterisk morsomt eller Sindre begynner å le av hvor rar jeg er noen ganger. Jeg er nemlig veldig flink til å få latterkrampe av meg selv, haha!
Dagene har vært lange og mange, og selvsagt er jeg lykkelig, men en del av den lykken døde sammen med lille i magen. Jeg trodde aldri i min villeste fantasi at det skulle bli så tøft å gå igjennom en missed abortion, eller spontanabort for den saks skyld.
Heldigvis leger tiden alle sår, og ting er så mye bedre i dag enn bare for noen måneder siden. Likevel jobber jeg hardt med å få opp energien igjen. Derfor kjenner jeg også at jeg heller vil dele innhold jeg føler jeg kan stå for enn å kaste ut noe i ny og ne. Noen ganger trenger jeg rett å slett å koble litt av for å være nok på.
No Comments