Det stilnet helt fra denne kanten i helgen. Jeg tok meg fri med god samvittighet og tid til å legge vekk alle medier og bare eksistere. Vi var inne hos Jonas og Anne, bror og svigerinne, og hadde det helt perfekt fra ende til annen. Julemarked, folkemengder, julenissen, skøytebane og karuseller – kalde barnefingre, julemusikk, en fin adventspyntet leilighet fylt med lukten av årets første røkelse. Gleden av å se Celines store øyne når hun først spottet «huset» til Kongen og spenningen ved å ta trikken. Den utrøstelige gråten når inntrykkene ble for mange og stumpen for kald. Ballonger som sprakk, isregn som falt fra himmelen. Fire voksne i en sinnsyk folkemengde som fartet avgårde med barn og baby under armen midt på Karl Johan. Ingen ledige plasser å varme seg, ingen steder å gi, eller få mat. Litt ly og varme i gangen hos peppes for å tørke tårer og gi nytt mot. Akkurat da følte jeg meg så levende, hehe ♥ Gleden har aldri vært større da onkel, hånd i hånd, tok med seg lille og oss andre på slep til tidenes godteributikk i utkanten av sentrum. BAker Hansen på Adamsstuen kunne heller ikke passet bedre som en perfekt avslutning på byfartingen på lørdag. Kaker og kaffe, vann, mat og kakao. Røde kinn ble tint og små frosne barnefingre ble lune og gode og mer enn klare for å rote i godteposen samtidig som nisser og kongler flittig ble flyttet på inne på kafèen. Celine prater as we speak om nissen, julen og Oslo i søvne- ingen tvil om at det har satt dype spor med andre ord ♥
