ENDELIG (!) er vi skikkelig i gang med taket. Herregud ting-tar-tiiiiid. Sånn blir det jo fort med et barn, en på vei, sliten mamma, full jobb og et forsøk på et liv ved siden av, haha. Det var så innmari tiltak å pakke sammen stua og siden helgen gikk i ett bestemte vi oss for å vente med første pussing til denne uken. Planen er tre strøk sparkel med påfølgende pussing mellom hvert strøk innen førstkommende lørdag, så vi må bare henge i.
Vi skal nemlig prøøøve å trekke duk på søndag hvis vi får tid. Etter tips fra flere lesere og bekjente skjønte vi fort at underlagsduk må til. Det sprekker på null komma niks uten, så selv om det er tidenes dritt jobb er det verdt det. Tusen takk til alle som engasjerer seg- vi er jo bare hobby oppussere begge to, og når man gjør alt selv er det godt å få noen gode råd på veien.
Ikke verdens mest flatterende ELLER inspirerende bilder fra Limihøgda om dagen. Siden alt er litt kaotisk akkurat nå tenkte jeg det var like greit å ta dere med inn i virkeligheten *ler*. Greit noen ganger det også sant? På øverste bilde helt til høyre kan du se sprekkene opp til taket. Disse har preget hele stuen i 1,5 år allerede så det blir godt å få de bort. Dette var så langt jeg rakk i dag. I tillegg er sprekken videre så dyp at den må fylles før jeg kan sparkle over.
«Stammen» ved kontorplassen blir sort hvert øyeblikk og bak det store metallskapet ser du neste prosjekt på listen. Totalrenovering og utvidelse av inngangspartiet vårt. Her skal ALT ned, gulv skal støpes, fliser skal legges, vegger og tak skal kles med dampsperre og slette vegger skal males i en spennende farge som går godt inntil resten av huset. Vi ønsker full åpning så vurderer å rive vekk hele dørkarmen i høyde og bredde slik at gangen blir mer sammenhengende med resten av huset.
Åh- når man har så klare visjoner og tanker om hvordan det skal bli er det så kjipt å tenke på hvor lang vei det er å gå før vi er der. haha. Skjønner meg såååå godt på de som velger å ta ferie eller permisjon fra jobb for å pusse opp for det er virkelig en fulltidsjobb i seg selv. Timene, dagene og ukene bare flyr og med barn om bord har man ikke tid eller lyst til å bruke all tid på det. Sene kvelder med andre ord.. 😉 Flere som er i samme båt? I så fall, føler med dere ♥ hihi.
No Comments