NÅR LYKKEN ER Å KJENNE FOTEN DIN UNDER PUPPEN MIN

God morgen onsdag. Lillelørdag og på mange måter arbeidsukens beste dag 😀 I tillegg skinner solen og knoppene på trærne begynner å vise seg. Røsket med meg disse kvistene fra Mester Grønn sist uke og endelig spirer de. Vår ♥ #denfølelsen

Planen var egentlig å oppdatere dere i går kveld, men jeg var helt skutt etter jobb og havnet rett på sofaen. Jeg kjenner godt at jeg er høygravid for å si det sånn *ler*. Nå har vi jo allerede rukket å komme inn i svangerskapsuke 36, altså 35 uker og 5 dager på vei. Fødselen nærmer seg med stormskritt og jeg er SÅ spent på å få møte han.

Snakker om fødsel.. jeg var jo, som nevnt tidligere, på akupunktur på mandag. Jeg fikk både modningsnåler og moxa behandling, og det har aldri før vært så stille inni magen min som under den behandlingen. Når jeg kom hjem var jeg nesten litt bekymret, så nok en gang havnet jeg på sofaen for å prøve å gi lille i magen ro og frihet til å bevege seg ♥  Det tok lang tid men etter en stund var han i gang der inne og selv om jeg ikke merket noen totalvending før jeg sovnet fikk jeg en magefølelse i går av at det kunne lønne seg å sjekke leie før neste behandling som er i morgen. Og det lønte seg, bokstavelig talt. Timen i morgen er allerede avbestilt for etter en time hos verdens beste jordmor kunne Kristin fortelle at han har snudd seg!! *hyyyyl*

Jeg følte liksom bevegelsene var noe annerledes i går. Når jeg var på jobb nevnte jeg for kollegaen min hvordan jeg følte han hikket helt nede bekkenet mitt, og selv om vi hadde litt diskusjoner rundt dette viser det seg at den følelsen stemte. Jeg husker så innmari godt hvordan det føltes med Celine for hun hikket i flere timer hver eneste kveld både inni magen og etter fødselen.

I tillegg er det en liten fot som driver å svanser rundt helt oppe ved pupper og under ribbein, noe som gir meg både sitteplager og ekstremt halsbrann. Men hallo!! jeg har aldri før vært SÅ lykkelig over å ha litt ekstra plager 😉 Jeg håper så inderlig han blir liggende denne veien og at jeg unngår å måtte velge mellom fødsel eller keisersnitt. Noen har fødselsangst og andre har keisersnittangst. Jeg har sistnevnte og det er derfor jeg, på tross av mange meninger mot setefødsel, mest sannsynlig ville havnet på sistnevnte uansett. Så fremst det lar seg gjøre selvsagt og jeg får en godkjenning av sykehuset.

Nei, nå skal jeg hive meg rundt. Dette må feires med en deilig gårtur med gode venner og en kjapp kaffe to go ;D Svipp gjerne innom etterpå for en liten baderoms makeover ;D