Etter jeg kom hjem fra Bali fikk jeg virkelig kjenne på hvor dårlig vi nordmenn er til å kaste oss rundt og ha huset på vidt gap for andre. Jeg synes vi har en mindre god kultur når det kommer til dette området, og når vi først inviterer er det gjerne godt planlagt etterfulgt av stressende takter som å gjør huset prikkfritt. Jeg har flere ganger snakket med mine venninner om at vi MÅ bli flinkere til å bare kaste fra oss det vi har i hendene og holde huset åpent, på tross av både hybelkaniner og tallerkener på kjøkkenbenken. I en stressende arbeidshverdag er det helt A-OK!
Det er helt naturlig at vi, kontra menneskene på Bali, er mer innendørs. På grunn av det klimaet vi vokser opp i blir store deler av året tilbragt inne, og naboene ser man som oftest ikke før knoppene spretter på trærne igjen. Desto viktigere tror jeg det er at vi omfavner høsten og mørkere tider, tar vare på hverandre og nyter hverandres selskap, god mat og drikke. Sistnevnte ble det litt for mye av lørdagen som var*ler* Vi fikk nemlig uforutsett barnevakt og benyttet sjansen til å invitere venner og familie på ost/kjeks og vin. Og la meg bare presisere. Selv om det ser fint ut her er vidt i et oppussings- kaos fra en annen verden! Den andre stuen har fått tilbake sin sjarmerende rødmønstrede tapet fra 60 tallet, møbler står stablet på hverandre midt på gulvet og hele huset er preget av støv fra vi rev panelet tidligere på dagen. Hva gjør vel det så lenge vi er sammen?! 😀
Plukket med meg litt kvast utenfor huset, fant frem engangsbestikket fra Søstrene grene og klippet opp en gammel lingardin som enkelt ble til servietter. Simple as that:)
No Comments