9 dager igjen til julaften. Alle gaver er pakket å klare, juletre er kjøpt men ikke pyntet, kjøkkenet ble så ferdig som det kunne bli og stuen lukter røkelse fra morgen til kveld. Hver-eneste-dag. Nå gjenstår bare en skikkelig vask av alle rom til uken og en siste storhandel av mat og godis før julefreden virkelig kan senke seg. Antrekkene til julaften er snart i boks, og selv om jeg mangler strømpebukse og mannen et slips er barnas tøy i hus for lenge siden.
Går for matchende i år og jeg har valgt ut en dyp grønn, ikke altfor pyntet, langermet kjole i chanille til meg selv. Mannen har lysegrå dress og om ikke grønt slips så blir det i hvert fall grønne sokker i år 😉 Til Ulrik fant jeg den skjønneste grønne skjorten på zara sammen med deilig myke selebukser. Celine skal ha på en grønn fløyelsbody og grått seleskjørt for anledningen, også fra Zara. Dette krever faktisk familiebilde, selv om det absolutt IKKE står på listen over Sindres favorittaktiviteter… haha.
Nå skal det planlegges og jobbes litt før jeg kanskje sniker inn en episode av Mad Men før leggetid. I morgen skal jeg tidlig opp med kidsa og finne frem juletrepynten. Herregud jeg gleder meg som et barn. Tror virkelig ikke jeg har kost meg sååå mye i førjulstiden noen gang før. Alt føles bare så riktig i år. Jeg er så heldig at jeg har verdens beste ektemann og to små flotte, friske og morsomme barn. Vi har tak over hodet, er friske og har en flott støttende og fin omgangskrets rundt oss. Det er den største gleden jeg både kan få og gi. Det å være der for hverandre ♥ Jeg føler meg virkelig så velsignet og heldig at jeg ikke engang kan klare å sette ord på det. Å bake sammen med jenta mi etter minstemann er lagt, å se julefilm med begge to til langt over leggetid, å se Celine få tårer i øynene av å kjenne på magien og spenningen julen fører med seg og å kjenne på lykken over hver latter og hvert smil. Å få latterkrampe sammen med Celine av pappas sarkastiske kommentarer til juletrafikken og å sitte sammen med han foran i bilen med julemusikken i bakgrunn og høy barnelatter fra de to små i baksetet. Åh, jeg vil bare stoppe tiden, men siden jeg vet at det er umulig nyter jeg heller hvert eneste øyeblikk og takker høyere makter flere ganger om dagen for at jeg får oppleve dette ♥ Jeg er så heldig!
No Comments