Hei fra Norge- vi er hjemme, og jeg lengter allerede tilbake *ler*. Selv om det er trist er det også litt godt. Å legge seg under den store dundynen med crispi høstluft utenfor soveromsvinduet slår sjelden feil. Når vinden slår mot ruta, når det smådrypper fra takrenna og når bladene sakte men sikkert begynner å skifte farge- da er det høst!
Vi landet rundt klokken 13.00 i går og det tok meg seriøst 3 minutter før jeg kjente stresset kom snikende. Ikke for å være negativ altså *ler* Vi kom ut på Gardemoen og det var ikke en ting som funket som det skulle. Sure norske ansikter fløy rundt og du kjente liksom stresset hang i luften- noe som er VELDIG smittsomt. Å komme fra et land hvor så å si ALLE smiler, en flyplass hvor alt bare går på skinner, en annen verden der hvor alle snakker til deg, er vennlige og hjelpsomme er dette på mange måter den rake motsetning. Vi har så mye å lære fra andre kulturer.
Det kommer litt etterdønninger fra Bali turen vår nå de neste dagene. Planen var egentlig å oppdatere dere fortløpende men i og med at det tok 30 minutter å laste opp ett bilde (!) ble det mindre oppdateringer enn planlagt. Nettet på Bali gikk sååå utrolig tregt, som alt annet egentlig. Folk er så avslappet der, de tar seg gooood tid og stress må være et ukjent fenomen tror jeg. Fælt å si det, men jo mer jeg er ute å reiser jo klarere ser jeg. Norge er seriøst et stresset, isolert land fylt med mennesker som gjerne skulle hatt 48 timer i døgnet. Jeg er en av dem.
Å reise vekk fra alt, og ta meg tid til å ikke gjøre noe som helst og kjenne på at dagen faktisk er ganske lang med sine 24 timer er noe av det lureste jeg har gjort på lenge. Å ha alt tid og fokus på min elskede familie samtidig som vi møter på utfordringer SAMMEN har gjort meg og Sindre til bedre foreldre, ektefeller og mennesker generelt. Vi ønsket jo oss stort sett penger til bryllupsreise i bryllupet vårt, og det fikk vi. Bedre gave enn dette kunne vi ikke ønsket oss. For å ha friheten til å reise sammen som dette må være den beste terapien og lærdommen man kan få i et ekteskap. Så til alle som har bidratt. Tusen hjertelig takk for at dere har gitt oss en fantastisk opplevelse på første delen av bryllupsreisen vår <3
– EITHER YOU RUN THE DAY, OR THE DAY RUNS YOU –
Nå gjelder det bare å holde litt på zen- følelsen her hjemme i Norge også (note to self!). Den verden vi lever i, som er preget av at man skal ha 10 000 baller i luften, gjerne gjøre 3 prosjekter på en og samme tid, samtidig som man skal være den «perfekte» mor, kone, datter, venninne, kollega og arbeider er ikke bra. Sosiale medier (som jeg både elsker og hater) gjør det ikke bedre.
Jeg elsker jo hvordan denne lille verdenen tar meg med på nye eventyr og gir meg muligheter jeg aldri ellers ville fått, men jeg ser også hvordan den sluker tid og bidrar til at jeg får enda «dårligere» tid til alt annet. Ikke at jeg har noen planer om å slutte, men jeg skjønner også veldig godt at jeg må velge. Jeg må velge bort ting, bli flinkere til å si nei og være fornøyd med det jeg eventuelt får til. Fra å gå fra en stor rotete tankeboble føler jeg at de siste ukene har fått meg til å se litt klarere. Hva det neste blir får vi bare vente å se. Jeg skal i hvert fall lene meg tilbake, lukke øynene og la magefølelsen styre hvilken vei jeg skal gå 🙂
En filosofisk start på uken *smile* Vi skrives senere i dag. Stor klem til alle dere som er innom her. Uten dere hadde ikke PUREINTERIOR eksistert- så tusen, tusen takk! <3
No Comments