Jeg gleder meg så sinnsykt til å gå på jobb. Hver dag. Jeg elsker det. Ja, det kan være stressende og til tider nesten for mye å holde fingrene i, men kjære tid- SÅ GØY! Jeg har virkelig fått til det jeg har jobbet for og det må jeg helt ærlig si jeg er litt stolt av. Å si opp mitt faste arbeid er nok det lureste jeg har gjort. Å utfordre meg selv, hoppe ut i det og ta  utfordringer med et smil holder meg i gang.

I går var jeg og Gry på styling i Vrådal og selv om dagen ble lang (det kjennes ut som jeg har en liten hangover i dag på grunn av litt for lite søvn,hehe) kunne den ikke blitt bedre. Jeg er så takknemlig og lykkelig over at jeg får lov til å jobbe med mennesker som Gry, som gir meg så uendelig mye hver eneste dag. Jeg tror aldri før jeg har ledd så mye på jobb og jeg vet at jeg aldri før har vært så privat men samtidig profesjonell. Tenk å møte en som det klaffer så utrolig godt med både profesjonelt og privat. Vi har blitt like gode venner som vi er kollegaer, og det er noe jeg aldri skal ta for gitt ♥

I dag skal jeg møte enda et spennende menneske på min vei, og det gleder jeg meg masse til. Da jeg ble spurt om å være ambassadør for Arkaden Skien i fjor høst ble jeg både ydmyk og utrolig glad. Det er så kult å få lov til å ta del i å styrke byen vår. Det er lærerikt og spennende å utfordre meg selv og jeg elsker at jeg får lov til å være med å bygge en merkevare, skape innhold og fortelle en historie gjennom dem. Selv om resten av Skien ser rart på meg når jeg spretter ut og inn av antrekk jeg selv styler og poserer foran kamerastativet i gata gir det meg akkurat det jeg leter etter. Utvikling.

Jeg tror på at vi kan gjøre hverandre bedre. Jeg elsker å heie på andre og jeg har tro på at man kommer langt ved å hjelpe hverandre.

Kasper, bedre kjent som Iamnordic blir med meg på foto i dag. Jeg har allerede plukket ut antrekk til oss begge så nå er vi klare for vår første shoot sammen hvor begge to skal jobbe både foran og bak kamera. Det gledes! Er du nysgjerrig på dagen vår kan du henge med meg på instagram 😉

Januar. Årets mest ambivalente måned. Da jeg var yngre hatet jeg januar. Eller hate, det er et stekt ord. Jeg misslikte den sterkt. Sånn.

Det var mørkt, kaldt og veldig veldig… grått. Lyspunktene og forventningene som julen fører med seg ble pakket ned i esker samtidig som neste lysglimt ikke var å skimte før i starten av mai. Nå som jeg sitter her, i årets første måneds siste dag, så er ting litt annerledes. Da jeg først begynte å blogge ble plutselig januar og februar på lik linje med august og september noen av favorittmånedene mine. Det skjer så utrolig mye gøy, og det er bare å henge med i svingene under både messer, eventer, pressemeldinger, nyhets slipp, moteuker, influencer awards og annet gøy. Det priser jeg meg lykkelig over, at jeg har klart å snu en negativ holdning over til noe positivt. Noe som jeg virkelig gleder meg over og ser frem til.

Likevel har denne måneden vært en av de tøffeste i mitt liv. Mange valg er tatt, tårer har blitt felt og følelsesregisteret har blitt så fullt at begeret har rent over for lenge siden. Jeg har vekslet mellom å være full av ord til å være helt blank. Jeg har lett febrilsk etter en fasit. En fasit over… livet. Jeg har sett livet gå forbi og kjent på at det ikke er plass til å kjenne på lykke på tross av at jeg har SÅ mange ting å være lykkelig over. Det har bygd seg opp et hav av følelser over lengre tid og når det gjør for vondt til å holde dem i sjakk er det lettere å løpe fra dem. Det er feil, men det er helt nødvendig. For en stund. For å overleve. Noen ting i livet er man bare ikke skapt for å takle. Likevel er det så godt når man takler dem. Men det tar tid, og man må gi det tid. Sår må leges, nye veier må søkes opp og sysakene må finnes frem for det som kan reddes må man prøve å lappe sammen. Nå er tiden kommet for det. For å lege de sårene som kan leges.

Jeg forstår at dette er veldig intetsigende for mange da dere ikke kjenner den delen av historien min. Likevel ønsker jeg å dele med dere for jeg er sikker på at du kan kjenne deg igjen i noen av følelsene. Vi har alle hatt situasjoner som har vært utholdelige i livet. Små eller store, spiller ingen rolle. Alle følelser er relative. For meg har det alltid vært nødvendig å snakke ting ut av kroppen, eller enda bedre skrive det ut. Jo fortere fingertuppene treffer tastaturet, jo lettere blir skuldrene mine. Jeg er et menneske som ikke er skapt for å dvele ved ting. Jeg må bli ferdig, gå videre. Jeg må lære og bli sterkere. Jeg må løse opp i flokete følelser hvis ikke setter de en stopper for livet mitt. For meg. Jeg må leve, og jeg må velge å leve lykkelig.

Missforstå meg rett. Januar har også vært fantastisk på så mange måter. København var magisk og helt nødvendig. Jeg trengte et avbrekk og tid til å samle tankene. Jeg er godt i gang med jobb og nye spennende ting skjer hele tiden. Forskjellen ligger vel i at i år skal jeg la meg selv kjenne på det. Jeg skal glede meg over hver eneste lille delstyling og hvert eneste prosjekt jeg får være med på. Jeg skal nyte, puste, gråte og le. Jeg skal leve det livet jeg vil leve, og krysser fingrene for at dette året bringer med seg mer positivitet enn negativitet. Sistnevnte er jeg så trøtt av…

Det er godt å dele. Det bryter skrivesperren min og den håpløse automatikken man fort kan falle inn i. Jeg ser frem til et år hvor jeg virkelig skal kjenne på det å bli ett år eldre. Selvutvikling, lærdom og utvidelse av komfort-sonen står høyt på lista. Jeg er så glad for at du vil være med meg på reisen min, og jeg gleder meg til fortsettelsen for vi skal finne på mye moro sammen ♥

Åh, himmel og hav! Jeg kom meg ikke i seng før klokken ble 2 i natt, og nå sitter jeg her.. i bilen på vei ned til brygga i Skien. Jeg skal holde foredrag om det å leve ut drømmen for intet mindre enn 90 andre mennesker fra hele bedriftstelemark og jeg GRUER meg som en liten unge som skal holde sitt aller første første foredrag på skolen, eller som da jeg skulle ha min første muntlige eksamen og ble trukket opp i matematikk.

Egentlig burde jeg gjøre alt annet enn å sitte å taste i vei på tastaturet akkurat nå.. som å forberede meg for eksempel. Eller innta en kopp kaffe ekstra sånn at det ikke føles (og synes!!) at vi faktisk kom hjem fra flyplassen i går kveld :O Anyways, dette har vi aldri gjort før, så det skal nok gå kjempe bra! 😀 Kryss fingrene og ønske meg lykke til. Vi ses på den andre siden 😉 hihi.

Selected Femme bukse og topp fra Nora | Stockholm sko Amundsen | Epic koffert Trend sko | Bjørg øredobber Høyer | Jakke Selcted Femme 

Hola senoritas!

Har dere det fint? Jeg har hatt verdens tregeste start på dagen hvor alt som kunne gå galt gikk galt, hehe. Note to self! følg magefølelsen. Alltid. Nå er Ulrik hjemme fra barnehagen sammen med meg. Han er fremdeles litt hanglete i formen. Svigers er på vei nedover og skal bo her i helgen, mens vi reiser avgårde til København om bare noen timer. Det er litt bitter sweet å reise fra mini når han ikke er helt 200. På en annen side er han i vesentlig mye bedre form enn hva han pleier å være når han er syk. Jeg tror faktisk ingen forstår hvor syk Ulrik var når vi var på Bali. Når jeg tenker tilbake på det er det nesten litt skremmende. Heldigvis er feberen så lav for øyeblikket at vi ikke trenger febernedsettende og formen er forholdsvis grei… Kanskje jeg bare prøver å rettferdiggjøre det hele for meg selv. Å reise fra hjertene mine er vondt i utgangspunktet og enda verre når formen ikke er tipp topp. Heldigvis vet jeg at de er i de beste hender ♥

Over til noe heeelt annet.. Hadde en liten shoot sist uke for Arkaden og tok disse bildene, av meg selv, haha. Ja! her kjører vi selvutløser, manuelle innstillinger og strike a pose i ett og samme knips 😉 MEN det er det snart slutt på, jeg har nemlig en utrolig kul nyhet på lur som jeg kan fortelle dere mer om veldig snart. Stay tuned! ;D

Følg oss gjerne på reisen til København. Både her og på @pureinterior_